Begynnelsen på slutten av den siste istiden var for 18-20000 år siden (dvs 16-18000 f.Kr).
Isen dekket hele det som idag er skandinavia, nordsjøen, Storbritania og Irland. Iskanten gikk i sør ved det som i dag er Belgia tvers over nord-europa og Russland.
For 10-11000 år siden hadde isen smeltet tilbake og ble værende i en lengre periode. Isen dekket da stort sett hele Norge, Sverige og Finland. Det som idag er Norges kyst var akkurat ved iskanten men ikke slik at havet gikk helt til isen – det var en landstripe helt nord og rundt til Kola halvøyen. Det som idag er Storbritania, Irland og Danmark var sør for iskanten men et sammenhengende landområde. Det var en kystlinje mot havet som gikk omtrent fra dagens Newcastle tvers over til vestlandet ved Stad. Dette fordi landet reiste seg etter at isen hadde trukket seg tilbake. Dagens Østersjø var på dette tidspunkt en (inn)sjø.
For 8800-9000 år siden var det nesten ikke is igjen etter den siste istiden – kun noen i dagens nord-Sverige langs Østersjøen. Landområdene Irland, Storbritania, Danmark var fremdeles knyttet sammen, og nordsjøens sjøkant gikk fra midtre England til sørlige Norge. Dette skjedde da ettersom havet steg i tiden etter at isen trakk seg tilbake.
For 7000 år siden er isen helt smeltet og klimaet er varmere i norden og Europa enn det er i dag. De Britiske øyer er da blitt øyer ettersom havet har steget ytterligere, og den engelske kanal finnes. Østersjøen har enda ikke åpning mot Nordsjøen, og Danmark og Sør-Sverige henger fortsatt sammen. Norges kyst er omtrent slik den er idag, mens kysten ved dagens Nederland og Belgia gikk lenger nord enn i dag.
De isbreer vi har i Norge og Skandinavia idag er ikke rester av den siste istid, ettersom all is har blitt smeltet i perioder som har hatt vesentlig høyere temperaturer enn vi har idag. De isbreer vi har i Norge er resultat av kjølige perioder lenge etter den siste istid.